Forord

Bakgrunnen for at Stjørdal kommune ønsket en leseplan er resultatet på internasjonale leserundersøkelser som viser at en relativt stor del av de norske elevene ikke har gode nok leseferdigheter (PIRLS, 2001; PISA 2000). Disse undersøkelsene viser også at norske elever er svake når det gjelder bruk av læringsstrategier.

I kommuneplanens samfunnsdel 2010-2022 har politikerne sagt at resultatet på nasjonale prøver i Stjørdal skal bringes over landsgjennomsnittet.

Våren 2008 deltok rektorer, spesialansvarlige lærere og PPT i Stjørdal kommune på studiedag med Lese for livet planen i Odda kommune v/ Odda PPT. Denne studiedagen førte til et ønske om å utvikle en kommunal plan for å kvalitetssikre lese-og skriveopplæringen i kommunen. Etatsjefen og rektorene tok høst 08 initiativ til arbeidet og gikk gjennom planen med sine lærere for å se på hva som kunne bli en bestilling til en ad hoc gruppe. Mandatet ble følgende:

Leseplan tar utgangspunkt i mal fra Odda kommune.

Det settes ned en ad hocgruppe på 4-8 personer som jobber intensivt med kommunal leseplan for lese-og skriveopplæringen i kommunen skoleåret 2009/2010.

Disse har deltatt i arbeidet:

Laila Moursund-Hegra barneskole

Karin Steinvik-Skjelstadmark skole

Torill Gullvåg-Skatval skole

Audhild Dullum-Lånke skole

Jorunn Didriksen- Halsen barneskole

Marita Byberg Johansen-Hegra ungdomsskole

Torunn Haukaas-Halsen ungdomsskole

Lise Anna Øwre-Etat oppvekst

 

Tradisjonelt sett er det småskoletrinnet i skolen som har hatt hovedansvaret for lese og skriveopplæringen. Kunnskap om sammenhengen mellom språk og lesing og om ”den andre leseopplæringen” gjorde at det ble bestemt at planen skal gjelde for alderen 0-16 år. Det var viktig å komme i gang, derfor ble arbeidet startet på grunnskolenivå for 1.-10.trinn.

Planen ble lagt ut for bruk fra skoleåret 2010/2011 med en utprøvingsfase dette skoleåret. Alle skoler vil få skolering og oppfølging av planen. Det er også tenkt en omfattende skolering av lærere og assistenter.

Foreldre/foresatte er viktige støttespillere i lesearbeidet.

 

For å bli gode lesere er det som skjer med barna i førskolealderen spesielt viktig. Språket og interessen for å lære, starter med det nyfødte barnets første blikk- og hvordan omgivelsene tar imot, og stimulerer til videre språkutvikling.

Våren 2011 ble det satt ned en gruppe som har arbeidet med utarbeiding av plan for barnehagen.

Gruppa deltok på Nasjonal konferanse om lesing ”Barnehage + skole = sant – om språk og tekst” i regi av Lesesenteret i Stavanger i mars 2011.

Gruppa startet sitt arbeid 08.04.2011.

Disse har deltatt i arbeidet:

Torbjørg Benden- Logoped

Ann-Monica Skjelstad- Logoped

Wenche Søraunet- Skatval barnehage

Solunn Almli – Flora og Forradal barnehager

Jorid Ovesen Braseth- Kvislabakken barnehage

Laila Skjei Flormælen – Skjelstadmark barnehage

Laila Vikan Skjevik- Etat oppvekst og kultur

Kjersti Stendahl – Etat oppvekst og kultur

 

Å gi førskolebarn erfarings basert kunnskap er en viktig del av førskolepedagogikken. Førskolelærere vet at barna bruker hele sanseapparatet for å lære å forstå seg selv og verden rundt seg. Språkstimuleringen i barnehagen er svært viktig for at barn skal få en god begrepsforståelse , for senere å sette dette inn i skolens kunnskapsformidling (leseutvikling).

Gruppen ønsket å få personalet i barnehagen med i arbeidet med planen. Vi vet hvor viktig de voksne er, som gode språkmodeller i førskolealderen. Det er vanskeligere å måle et godt språkmiljø, da det er den voksnes formidling og tilrettelegging for språkstimulering barnet vil være avhengig av.

Det betyr at vi har satset mye på et samarbeid med personalet i barnehagen. Mye av materiellet i leseplanen har vi fått gjennom dette samarbeidet.

Det har vært holdt dagsmøter med enhetslederne for private og kommunale barnehager. Planleggingsdager er blitt brukt til dokumentasjon og bevisstgjøring om språkstimulering i den enkelte barnehage og med hver alders gruppe.

 

 

 

 

 

 

1. Innledning

Alle barn må få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.

Å kunne lese og skrive er grunnleggende ferdigheter for å kunne tilegne seg annen kunnskap. Lesing har også stor verdi i seg selv, som kilde til glede, inspirasjon og rekreasjon.

Bakgrunnen for at Stjørdal kommune ønsket en leseplan er resultatet på internasjonale leserundersøkelser som viser at en relativt stor del av de norske elevene ikke har gode nok leseferdigheter (PIRLS, 2001; PISA 2000). Disse undersøkelsene viser også at norske elever er svake når det gjelder bruk av læringsstrategier.
I kommuneplanens samfunnsdel 2010-2022 har politikerne sagt at resultatet på nasjonale prøver i Stjørdal skal bringes over landsgjennomsnittet.

 

Målet med planen er å kvalitetssikre lese – og skriveopplæringen i Stjørdal kommune, gjennom felles arbeid med språkstimulering og leseopplæring i alle barnehager og skoler i kommunen. Foreldre/foresatte er viktige støttespillere i arbeidet med å øke leselysten og leseforståelsen for barn i Stjørdal.

Planen inneholder tiltak som skal bidra til en god lese-og skriveopplæring for alle barn. I planen vektlegges voksenrollen og voksnes betydning som rollemodeller, i barnehagen og på skolen. Den sier noe om språkutviklende lek og språkstimulering ut fra barns språk og begrepsutvikling. Den sier noe om mål, vurdering og tiltak som legger til rette for en god lese – og skriveutvikling.

Planen bygger på:

-          Lov om barnehager

-          Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

-          Temahefte knyttet til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver – om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen

-          ”Kunnskapsløftet – Læreplaner for grunnskolen”

Planen vektlegger de sidene ved språkutviklingen og norskfaget som fremmer lese- og skriveutviklingen. Den vil med andre ord utgjøre bare en del av planen for hele norskfaget i skolen.  ”Lese for livet”-planen skal implementeres i barnehagene og skolene sine årsplaner.

Arbeidet med Leseplanen tok til i 2008. Utgangspunktet for arbeidet med planen var en visshet om at det allerede gjøres mye godt og viktig arbeid i kommunen når det gjelder lese- og skriveopplæring.

 

2. Språkutvikling og lesing

For å bli gode lesere er det som skjer med barna i førskolealderen spesielt viktig. Språket og interessen for å lære, starter med det nyfødte barnets første blikk- og hvordan omgivelsene tar imot, og stimulerer til videre språkutvikling.

 

Språk kan defineres som en felles kode for overføring av ideer, og blir vanligvis delt inn i komponentene innhold (semantikk), form (fonologi, morfologi, syntaks) og bruk (pragmatikk) (Bloom og Lahey, 1978).

 

Semantikken omhandler språkets betydningsside, fonologien omhandler lydsiden, morfologien omhandler bøying av ord, syntaks omhandler setningsbygging og pragmatikk omhandler reglene som styrer bruken av språk i sosial kontekst. Språklig bevissthet er evne til å skifte oppmerksomhet fra språkets innhold til språkets form.

 

Et barns språklige bevissthet utvikler seg gradvis, og den språklige stimuleringen barnet mottar synes avgjørende for om barnet utvikler den grad av språklig kompetanse som er så avgjørende for lese- og skriveutviklingen (Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet, 1999). Barnehage og helsestasjon er viktige samarbeidspartnere for foreldrene, både når det gjelder å legge til rette for optimal utvikling og når det gjelder å følge med barnas språkutvikling.

 

«En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. De må kjenne interesse for, og personlig utbytte av å gå inn i ulike kommunikasjonssituasjoner. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er språkutvikling avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig – vi snakker og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen.»

«Rammeplanen slår fast at barnehagen skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkstimulering er i forhold til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. De yngste barnehagebarna er helt avhengig av samspill med voksne som forstår barnas forsøk på å kommunisere, ikke minst gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. Barnehagen skal arbeide for at tospråklige barn får en positiv tospråklig utvikling, og kjenne ansvar både for førstespråket (morsmålet) og andrespråket (norsk). I førskolealderen utforsker barn skriftspråket, og barnehagen skal gi alle barn inspirerende erfaringer med bokstaver og skriving. Fag- og kulturformidlingen i barnehagen spiller en viktig rolle for språkutviklingen. Rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler kommer språkutviklingen til gode. Barnehagen skal gi alle barn slike erfaringer» (Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen).

 

 

3. Begrepsutvikling

Det er nær sammenheng mellom språk og lesing. Nyere forskning viser at arbeid med begrepsutvikling og språklig bevissthet har positiv innvirkning på barns leseferdigheter (Hagtvedt 2002). Begrepsutviklingen starter når barnet begynner å vise interesse for omgivelsene. Det gjør erfaringer med mennesker, gjenstander og hendelser rundt seg, og den voksne setter ord på det barnet er opptatt av.

                                

 

 

 

Etter hvert som barnets språkforståelse øker ved at de lærer nye ord og begreper, skjer det en endring i betydningsinnholdet i de gamle ordene. Språklig utvikling forutsetter derfor opplevelse og nye erfaringer gjennom handling og bruk av ulike sanser. Barna må derfor lytte og leke med ordene. De må høre, røre og gjøre så ordene kan bli meningsfulle begreper.

Vår forståelse av ord slutter aldri å utvikle seg. Vi lærer stadig nye ord, og vi lærer mer om ord som vi har en forståelse av. Ordforståelse dreier seg om:

- å forstå ord i ulike kontekster,

- å ha kunnskap om antonymer(ord som betyr det motsatte) og synonymer (flere ord kan ha samme betydning) til ordet,  

-å forstå ordets spesifikke betydning i ulike syntaktiske forhold (hvordan ord settes sammen til meningsbærende setninger) (Stahl 2005).

 

Noen ord læres tilfeldig uten instruksjon, men mange ord må læres gjennom oppmerksomhet i ulike sammenhenger og gis spesielle forklaringer.

Etter hvert vil oppmerksomheten rundt språket endre seg fra språkets innhold til språkets form (språklig bevissthet).

I løpet av de siste 20 – 30 årene har en rekke studier undersøkt sammenhengen mellom tidlig språkutvikling og senere skriftspråklig utvikling og læring i skolen. De barna som har et godt ordforråd i tidlig alder fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden. (TRAS observasjon av språk i daglig samspill) En grunnleggende, men situasjonsavhengig språkforståelse vil normalt være etablert ved toårsalder (Hagtvet, 2002). Forsinkelse når det gjelder språklig forståelse ved to år, er en klar risikofaktor for å utvikle lese- og skrivevansker. Det er vanlig å se på lese- og skrivevansker som et primært språkproblem. Systematisk arbeid med språklig stimulering er den forebyggende innsatsen som har gitt best effekt når det gjelder å forebygge lese- og skrivevansker. I følge Hagtvet (2002) bør det satses tidlig og kompetent med generell språkstimulering som allmenn forebygging i hjem og barnehage. Helsestasjon og andre med ansvar for førskolebarn barn må være oppmerksom på barn med klare risikotegn alt i 2-årsalder. Barn fra språklige minoriteter kan trenge spesiell oppmerksomhet når det gjelder språkutvikling.

 

4. Leseutvikling

Lesing er ingen naturlig utviklet ferdighet. Leseutviklingen er delvis avhengig av undervisning og av de erfaringene barnet gjør seg (Høien og Lundberg, 1991). For å bli en god leser, må barnet i tillegg til den tekniske lesingen, ha et godt begrepsapparat som gjør at barnet forstår og ønsker å skaffe seg kunnskap og opplevelse gjennom lesing og skriving.

Barnas leseutvikling går som hovedregel gjennom bestemte stadier. Førskolebarnet oppdager at det er en forbindelse mellom skrift og tale og at skrift kan erstatte tale. Ved ”å lese” omgivelsene sine kan førskolebarnet etter hvert kjenne igjen en del logoer i nærmiljøet sitt (logografisk leser). Etter hvert får barna kunnskap om bokstavene og vet hvilken form, navn og lyd bokstavene har. De forstår at ord kan deles opp i språklyder, og at språklyder kan settes sammen til ord (fonologisk leser).

Etter mye lesing og erfaring, lærer barna seg deretter å avkode hele ord raskt og effektivt. De vet hvordan ordet uttales og hva det betyr (ortografisk leser). For at elevene skal bli sikre lesere, må de automatisere avkodingsferdighetene og utvikle metakognitive ferdigheter i forhold til egen leseferdighet, tekst og formål. Den sikre leseren er fleksibel når det gjelder valg av lesestrategi og velger den lesestrategien som til enhver tid fungerer best. I tillegg til å mestre avkodingsstrategiene, har de kunnskap om egen lesing og kan målrette egen lesing etter formål og teksttyper. De skaffer seg oversikt og leser på nytt når det er nødvendig. De bruker bilder, grafiske framstillinger og slår opp ukjente ord. De reflekterer over egen leseprosess og kan vurdere egne strategiske valg.

5. Sammenhengen mellom barnehage og skole

I St.melding nr. 16 vektlegges tidlig innsats for livslang læring. Tidlig innsats handler om at utdanningssystemet skal legge til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. 

Å oppleve sammenheng mellom barnehage og skole og å være trygg i overgangsfasen, gir et godt grunnlag for det videre opplæringsløpet (Kunnskapsdepartementet, ”fra eldst til yngst” – veileder s.8).

Studier, gjengitt i OECD-rapporten Starting Strong II fra 2006 viser at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle læringsprosesser går parallelt. Dette går godt sammen med barnehagens sosialpedagogiske tradisjon som vektlegger lek, sosiale ferdigheter og en helhetlig forståelse av læring. Å skape gode og sammenhengende læringsløp er ikke ensbetydende med at barnehagen skal preges av skoleforberedende innhold i betydning av økt fokus på kunnskaps- og ferdighetsmål (Kunnskapsdepartementet, ”fra eldst til yngst” – veileder s. 12-13).

Barnehagens rammeplan og skolens læreplaner har ulike målformuleringer. Å kjenne til disse bidrar til utdypet forståelse for hverandres mandat og oppgaver. En av målsettingene med samarbeidet mellom barnehage og skole er å bli bedre kjent med hverandres innhold og oppgaver, og på den måten lettere kunne se og sørge for sammenheng mellom de to arenaene. Hvis de voksne ser helheten, er det også større sannsynlighet for at barna vil oppleve den.

Viktige momenter i sammenhengen mellom barnehage og skole:

-          At barnet har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter fra barnehagen på flere områder. Viktig at skolen bygger videre på det barnet er god på!

-          Å bli trygg på skolen - skape gode relasjoner. Forskning viser at en god og trygg skolestart legger et godt grunnlag for videre læring. Det motsatte kan skape vansker for barnet lenger enn det første skoleåret (Kunnskapsdepartementet, ”fra eldst til yngst” – veileder s. 16).

 

Det jobbes med en rutinebeskrivelse for sammenhengen barnehage – skole og oppvekstplan for Stjørdal kommune.

 

6. Foreldresamarbeid

Foreldre/foresatte er viktige støttespillere for barns språkutvikling gjennom samtale, lesing og aktiv bruk av skriftspråket. De er også en stor ressurs når det gjelder å bidra til positiv holdning og motivasjon til lesing og skriving. Barnehagen og skolen kan spille en positiv rolle i forbindelse med informasjon, diskusjon og rådgiving i forhold til foreldre. Arenaer for dette er blant annet  foreldresamtaler /kontaktmøter og foreldremøter.

 

7. Kartlegging

Formålet med kartlegging skal være å sikre at barnehagene og skolene oppdager alle barn som har behov for spesiell språkstimulering. Stortingsmelding 41,”kvalitet i barnehagen” sier at kartlegging ikke er et mål i seg selv men et utgangspunkt for å gi barn som trenger ekstra oppfølging god og tidlig hjelp.

For barn som kommer under bekymringsgrense ved kartlegging, skal barnehage og

skole sette i verk tilpasset tiltak. Barnehage og skole skal henvise barna videre i hjelpeapparatet  dersom det er nødvendig. Dette skal gjøres i forståelse med foreldrene.

 

8. Evaluering av planen

”Lese for livet” – planen skal implementeres i barnehagenes og skolenes årsplaner.

Barnehagene skal ha kvartalsvise evalueringer av delmål satt ved hver barnehage. Skjema ligger vedlagt (s…..i).

En gang pr år arrangeres en prosjektkonferanse for barnehagene, der det legges fram erfaringer og dokumentasjoner som er laget underveis i prosessen. Måloppnåelse og effekt av tiltak evalueres når årsplanene evalueres.

Lese-for-livet-planen vil være et viktig dokument i planen for sammenheng barnehage – skole.

Det opprettes en ”Lese for livet”- gruppe som skal fungere også etter at prosjektperioden er over. Denne gruppen skal sørge for en kontinuerlig justering og oppdatering av planen. Planen som helhet skal evalueres etter 2 år. Den skal evalueres både når det gjelder innhold, form og bruk.

 

 

Fem aktiviteter fremmer i særlig grad barns språkutvikling:

1)      Den gode samtalen (litterære samtaler, prosjektsamtaler, fagspråk)

2)      Rim, regler, dikt og sang

3)      Fortellinger og høytlesning

4)      Språkutviklende lek

5)      Utforsking av skriftspråket

 

Vi trenger aktive, nysgjerrige, iscenesettende og bevisste voksne som ser det enkelte barn og barnegruppas behov og gir rom for barns medvirkning. Voksne må utnytte mulighetene i det fysiske miljøet aktivt for å legge til rette for positivt samspill, vekke nysgjerrighet og stimulere til aktivitet

0-2 år
Aktivitet	Voksnes væremåte og tilrettelegging	Dokumentasjon og synliggjøring av læring.
Samlinger: planlagte og spontane med sang/musikk, rim og regler. Navnesang, bevegelsessang, Lese bildebøker/peke bøker/tekstbøker. Lese/dramatisere eventyr. Lage/høre på lyder. Snakke i gruppe. Lytte/dele erfaringer.   Dialog og samspill: -i hverdagssituasjoner voksne / barn. Feks: benevne, stille spørsmål, rim og regler, sang og musikk, pekebøker og bilder. Tegn til tale kan brukes som støtte.   Lek: -enkel rollelek: eks: lage mat, holde kaffeselskap, kjøre bil, leke med dyr «fangeleker», Borte titt-titt, bevegelsesleker, utkledning, gjemme seg. Sortering. Turtaking, lære av hverandre, få med alle. Utforske     Lyd: -lytte og undre, - for igjen å sette ord på.	Gjentagelse. Tilrettelegge for barns medvirkning. Være en god rollemodell. Forberede barnet ved å forklare i forkant Initiere lesestunder Gi tid til at barn får uttrykke seg. Være en god og tydelig samtaleleder. Variasjon av formidling og samtale/refleksjon. Bevisst bruk av språket sammen med barnet. Stemmebruk, toneleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk som henger sammen med budskapet. Benevne gjenstander ute og inne/ opplevelser og følelser med korrekte ord. Synliggjøre bokstaver og tall. Sitte i fanget (omsorg), stellebord, påkledning, måltid- god tid til kommunikasjon. Lytte/tolke for å forstå også det nonverbale språk. Gi tilbakemeldinger Snakke tydelig og sakte i alle situasjoner. Tone seg inn mot barnet. Stille spørsmål som åpner for dialog og undring Aktive, nysgjerrige og engasjerte voksne. Korrigere ved å gjenta riktig når barn begynner å prøve ut det muntlige språket Ikke undervurder hva barnet kan mestre! Alltid vurdere gruppestørrelse og se mulighetene i det fysiske miljøet. God organisering av dagen.	Film Bilder Bhg avis/Månedsbrev Lydopptak Dagstavle Tekstskaping Barnets perm Praksisfortellinger Observasjoner Innhente informasjon fra foreldre Tras og «Alle med», ABC, 123   Ta dokumentasjonen tilbake til barna, reflektere sammen med dem og andre voksne(Pedagogisk dokumentasjon).   Synliggjøring av barnets læringsstrategier og kompetanse.   Vær reflektert i forhold til hva vi dokumenterer, når vi dokumenterer og hvem vi dokumenterer for.

 

 

3-4 år
Aktivitet	Voksnes væremåte og tilrettelegging.	Dokumentasjon og synliggjøring av læring
Samtale Hverdagssamtalen       Her – og –nå /der-og-da. -benevning ved daglige rutiner.             Forberedte samtaler: Samling: m/eventyr, leke med figurer, presentere familien, flanellograf, begrepsleker, rim, regler, rytme, sang og musikk, formidling av egne opplevelser,  ulike tema /begreper i faste grupper. Eks. foran/bak, over/under, lang/kort, tung/lett osv.         Litterære samtaler: Formidling/samtaler om bøker, litteratur, fortellinger       Filosofiske samtaler Et filosofisk spørsmål er et spørsmål som kan ha mange ulike svar. Her er ikke svaret avgjørende, men selve drøftingen. Aktuelle temaer: - Hva er vennskap? - Hva skjer når noen dør? - Hva er forskjell mellom jente og gutt?	Dialogen i sentrum -med utgangspunkt i barnas interesse -spørsmål som motiverer     Delta i daglige rutiner og oppgaver. Eks: baking-her jobbes med begreper innen ingredienser, mengde, veiing, kaldt, varmt, lunken osv. Tildel barnet oppgaver (eks. hent vispen som ligger i skuffa på kjøkkenet)     En arena for samtalen. Her kan barna tenke høyt, øve på å snakke i grupper. En øvelse i å lytte, fortelle og turtaking. Vi deler erfaringer. Gruppestørrelser vurderes ut fra hensikten, hva vi ønsker å oppnå. En arena hvor vi kan reflektere rundt, diskutere, formidle til hverandre det barna har vært interessert og /eller deltatt i.         Voksne som på forhånd har planlagt spørsmål som kan lokke fram barnas observasjoner og tanker   Spørsmål som utfordrer barna og får dem til å tenke og begrunne svarene sine.   -samtaleleder der barnas følelser, tanker og meninger kommer til uttrykk.-løfter opp barns meninger slik at andre barn blir inspirert og utfordret i tanken	Se 0-2 åringen.     -bruk av vedlagt dokumentasjonsskjema   Kartleggingsmateriell som støtte når vi er usikre i forhold til barnets utvikling. -Tras -Alle med
Rim, regler, dikt og sang:- med bevegelse og tegn, om bokstaver, om kroppen, om dyr, lek med språket, tøyseord	Fokus på rytme og lyder. Samme tekster brukes om igjen Skape forventing til det som kommer.
Lek: En arena hvor samtalen, samspillet er i sentrum. Bearbeide hendelser gjennom leken. Språklige rollemodeller i hverandre.   Fokus på samspill i: rollelek, konstruksjonslek, bevegelseslek, regellek, kreativ lek, forskende lek	Legge til rette for leik og utfoldelse i et variert fysisk miljø. Barna bruker det de har av materialer – det er pedagogen som må tilby et mangfold og en sammenheng. Pedagogen er ansvarlig og må tilrettelegge og verne om alle former for lek. Eksempel ved prosjektarbeid: Jobber vi med dyr, finnes lekedyr, utkledningsklær relatert til tema, bøker og plansjer om dyr, dokumentasjoner om dyr.. Deltagende og nysgjerrige voksne
Fortelling og høytlesning: Lese bøker for og med barna Lesestund             Levende fortellinger	Bøker må være tilgjengelig for barn og voksne. Bevisst i valg av litteratur vi presenterer for barn. Legge til rette for at barna selv kan lese bøker. La barna være deltakende i valg av bøker. Pedagogen leser, skaper ro og tilrettelegger for en god lesestund. Etter at boka er lest kan vi snakke rundt bildene, dele tanker og meninger. De voksne stiller åpne spørsmål og byr på seg selv. Det krever god tilstedeværelse og at de kan historien godt. Historier fra bok og uten bok.  Alle voksne kan bruke en fortelling som de kan ekstra godt. Viktig med gjentakelse.
Utforsking av skriftspråket: Fokus på aktiviteter som er forløp til skriftspråket (utvikle ordforråd, gi gode begrep, gi mange og varierte erfaringer med fortelling og høytlesning) -Eksempel: leke med lyd i ord, klappe navn, benytte navnebilder, skrive navnet, lekeskrive, gå på jakt etter rimord, på jakt etter logoer	-tilgang på ulikt papir, ulike skriveredskaper. -bokstaver og tall tilgjengelig i miljøet til barna. -voksne gi skriving verdi